Følling og føllomsorg

Vær raskt ute dersom du mistenker at noe er galt! Dette er det viktigste rådet fra dyrlegen i denne artikkelen som ellers gir råd om symptomer på føllsykdommer, flaskefôring og fôring av føll.

Drektighetslengde – hva er normalt?

Hestens drektighetslengde varierer meget. Generelt sier vi 11 måneder og 11 dager  – pluss minus en måned. Det betyr at selv om føllingen starter tidlig, kan føllet være fullgått.

Likeledes kan et føll være for tidlig født (prematurt), selv om hoppa føller til anslått tid.  Premature føll er svake, de vil ikke drikke eller reise seg, og de har ofte slappe ører og «silkepels».

Tidlige tegn på følling

Mange hoppeeiere erfarer at føllet «plutselig» er der, uten noen tegn på forhånd.

Men vanligvis vil hoppa begynne å utvikle jur en stund før fødselen, og de siste dagene før føllingen kan man noen ganger se små dråper blank, stivnet væske («voks») i spenekanalene.

I noen tilfelle vil hoppa søke bort fra flokken og se etter egnede steder for føllingen.

Føllingen – når må du kontakte veterinær?

Føllingen går som regel svært raskt. Det hele er vanligvis over på 20 – 30 minutter, og man oppdager et friskt og glad føll neste gang man går i stallen.

Dersom føllingen stopper opp og det tar lengre tid, er det imidlertid fare på ferde. Hos hest begynner etterbyrden å løsne fra livmoren i det føllingen begynner. Derfor vil det ikke ta lang tid  før føllet får redusert oksygentilførsel fra hoppas blod.

Dersom føllet ikke kommer raskt ut i friluft, får frie luftveier og kan begynne å puste, vil det kunne få skader som følge av oksygenmangel – i verste fall kan føllet dø.

Kontakt derfor veterinær så snart du har mistanke om at føllingen har stoppet opp!

Når føllet er på beina

Føllet bør ha reist seg og diet innen et par timer etter følling. Like etter fødsel er føllets tarm i stand til å ta opp antistoffer fra hoppas råmjølk. Disse er en viktig del av føllets tidlige immunforsvar. Denne egenskapen i tarmen forsvinner etter hvert og blir gradvis borte i løpet av det første levedøgnet.

Det er også viktig at det faktisk er råmjølk føllet får i seg. Dersom hoppa har lekket mjølk  fra juret før fødselen, kan det være tomt for råmjølk når føllet skal suge. Antistoffer  finnes bare i den mjølka som produseres like før følling!

Føll som ikke får tilstrekkelig råmjølk det første levedøgnet er utsatt for infeksjoner.  Man kan teste nivået av antistoffer med en enkel blodprøve som tas på stallen. Dersom nivået er for lavt, kan føllet få plasma som inneholder antistoffer direkte i blodet.

Flaskefôring

I blant kommer man i den situasjonen at man må flaskefôre  et føll. Det kan hende at hoppa blir syk eller dør. Eller det har lite mjølk eller avviser føllet.

Man må da finne andre måter å fôre føllet på. Et alternativ er å finne ei ammehoppe, men her kan utfordringen være å få henne til å akseptere føllet. Ofte ender man opp med flaskefôring som eneste alternativ.

Naturlig suger et føll ofte og lite, ikke mer enn noen få centiliter om gangen og med få minutters mellomrom. Dette mønsteret må man forsøke å etterligne.

Føllet bør få flaske hver time, helst bøtte med sugetut som man fyller med melkeerstatning noen ganger om  dagen. Vær nøye med å rengjøre bøtten så ikke mjølka blir sur!

Den første sommeren på beite

Et friskt føll kan gjerne følge mor på beite så lenge muligheter for ly, nok av mat til hoppa  og daglig tilsyn.

Føll og unghester er utsatt for innvollsorm, så god beitehygiene i tillegg til ormebehandlinger er viktig. Føll skal ikke få ormemiddel før ved 5 – 6 ukers alder, men deretter hver 6. – 8. uke gjennom beitesesongen.

Føllsykdommer – når må du kontakte veterinær?

Føll kan bli syke like etter fødsel og lenger ut i livet. Ulike sykdommer er vanlig i ulike perioder i hestens tid som føll. Felles for alle sykdomstilstander hos føll er at forløpet er raskt og utfallet oftere mer fatalt enn hos voksne hester.

Legg derfor vekt på små tegn som at føllet slutter å die, står og henger, virker mindre lekent eller andre endringer i allmenntilstanden. Jo tidligere i forløpet man kommer til med behandling, jo større sjanse er det for at behandlingen blir vellykket. Man skal derfor ikke vente og se!

Om du mistenker at noe er galt, kan du gjerne måle føllets temperatur. Føllets normaltemperatur er 37,2 – 38,9 grader – noe høyere enn hos voksne hester.

I tillegg til systemtiske sykdommer som lungeinfeksjon, generelle infeksjoner og kolikk, er problemer knyttet til høver og bein ikke uvanlig hos føll og unghester. Hold derfor øye med at føllet belaster alle fire beina normalt, ikke er hoven noe sted, og har normale vinkler
på bein og høver.

Fôring av føll

Mellom 3 og 4 måneders alder utvikles føllenes fordøyelse fra hovedsaklig å utnytte melk til å kunne utnytte fôr til voksne hester. Før denne alderen bør fôringen være melkebasert for å unngå diaré og fordøyelsesproblemer som følge av for mye stivelse.

Dersom føllet før denne tida trenger mer næring enn det det får fra hoppas mjølk, kan en tilleggsfôre med mjølkepellets. En kan mistenke at føllet trenger tillegssfôring dersom det viser interesse for hoppas mat.

Det har imidlertid ingen forutsetning for å dra nytte av kornbasert kraftfôr før rundt 3 måneders alder. Grovfôret føllet får i seg vil passere ufordøyd gjennom den uferdige stortarmen og føll som får i seg mye grovfôr blir ofte store eller vommete i buken.

Se også

• Følling
• Tidlige føllsykdommer
• Feilstilte bein hos føll
• Fôring av føll
• Dyrlegen svarer: Jod på føllets navle?
• Dyrlegen svarer: Flaskefôring av føll
• Dyrlegen svarer: Føll og dekkenbruk
• Dyrlegen svarer: Føll og hovstell